Verden trenger bærekraftige økonomiske ideer for å motvirke privatisering, konsentrasjon av rikdom på få hender, trusler mot miljøet og manglende respekt for demokratiske prinsipper som er uunngåelige konsekvenser av dagens markedsliberalistiske modell. Det er ikke nok bare å bremse dens innflytelse, slik progressive krefter etter beste evne prøver i dag. Man må ha et skikkelig alternativ – en antitese som holder, gjerne en videreføring av Marx om man vil – men den må være gjennomtenkt. Marx analyserte problemet og pekte på defektene. Vi skal være takknemlige for hans bidrag i så måte. Men han utarbeidet intet alternativ. Marxister har derfor presentert mange forskjellige fortolkninger og videreføringer av det de mente ville være logiske konsekvenser av hans tanker hvorav noen har gitt seg inhumane og groteske utslag. I andre tilfeller har Marx’ innflytelse resultert i løsninger som har vært veldig konstruktive, for eksempel i den nordiske modellen hvor hans ideer har spilt en viktig rolle hos de sosialister som var med på å utforme den. Vi i Nyorientering har en modell for en balansert og konstruktiv samfunnsøkonomi, som kan egne seg som en ramme for et stabilt og bærekraftig samfunn. Vi mener at den kan egne seg til å videreføre de beste sidene både av den nordiske modellen og andre positive samfunnsmodeller som har vært prøvd.
Et av problemene i dag er at det ikke finnes en klar visjon. Så lenge man ikke har en overordnet visjon om hvordan samfunnet og økonomien skal innrettes, vil alle initiativ til syvende og sist tjene den nåværende samfunnsvisjonen om å stimulere de rike, sentralisere økonomisk makt og bygge ned velferdssamfunnet vårt sakte men sikkert. Alle progressive initiativ som er kommet de siste generasjonene, har endt opp med å bli assimilert og lagt døde av det markedsliberalistiske systemet vi har nå. Denne tendensen vil føre til det moderne samfunnets ruin dersom sirkelen ikke blir brutt.
Vi i Nyorientering har en modell som tar tak i denne utfordringen og som etter vår mening egner seg som utgangspunkt for en diskusjon. Den er fleksibel, har mulighet til å tilpasses til enhver situasjon og viser hvilken retning man må arbeide mot. Grunnideen er at samfunnets økonomi må tredeles etter følgende prinsipper:
- Myndighetene må kontrollere sentrale økonomiske foretak som er for store eller for viktige til å delegeres til selskaper eller private. Offentlige foretak bør drives etter ikke profitt – ikke tap-prinsippet. Herunder har man finansvesen, infrastruktur, olje, energi, helse, skole, transport og andre
- Kooperativ sektor: Alle mellomstore foretak, egentlig hoveddelen av økonomien innen industri og foredling drives som kooperativer, dvs ansatte eier og driver foretakene og får både lønn og utbytte i henhold til innsats og andeler
- Private foretak: Små foretak inntil en viss størrelse kan drives privat.
I tillegg er det nødvendig med planlegging av økonomien nedenfra og opp, fra regionalt til nasjonalt til overnasjonalt nivå. Slik vil man kunne ivareta de ressurser man har på beste måte slik de som bor i lokalområdet ser situasjonen. Det vil sikre en desentralisert økonomisk utvikling. Ettersom man kommer oppover fra regionalplanet vil planleggingsarbeidet av åpenbare grunner bestå mer av innbyrdes tilpasninger og koordinering enn opprinnelige planer. Slik kan man unngå feilplanlegging av type man har sett i sentrale planleggingssystemer. I forkant av planleggingen vil det være nødvendig å gi føringer og indikasjoner fra sentralt hold om hvilken retning den globale og nasjonale økonomien bør gå, som man kan diskutere i hvilken grad bør være bindende. Med slike rammer kan man stimulere både til felles anstrengelse, sunn konkurranse og økonomisk vekst bedre enn i dagens kapitalistiske system, dersom det er ro og stabilitet rundt det. Dette er også riktig innfallsvinkel for å redde miljøet og gjenopprette balanse. Bærekraft i forhold til fornybare ressurser og forskning på miljøvennlige løsninger vil kunne stimuleres av et system hvor profitt ikke styrer samfunnsutviklingen. Alle som er seriøse i forhold til å bevare velferdssamfunnet og stake ut veien videre er nødt til å tenke i disse baner. Selv om verdensøkonomien i dag fremtvinger helt andre økonomiske tilpasninger for å overleve, er det ingenting til hinder for at hvilket som helst parti i dag, så lenge de sier de vil bevare velferdssamfunnet, slik alle politiske partier fra høyre til venstre i Norge i dag gjør, kan ta stilling til disse prinsippene som et mål.
Har man satt opp et mål eller visjon av denne typen vil det forplikte. Det vil representere et skritt i riktig retning. Folk generelt vil forstå at det er noe slikt som må til og da vil det bli vanskeligere for politikerne å tåkelegge slik de gjør nå.
Ole Morten Lyng
Nyorientering
