Verden trenger bærekraftige økonomiske ideer for å motvirke privatisering, konsentrasjon av rikdom på få hender, trusler mot miljøet og manglende respekt for demokratiske prinsipper som er uunngåelige konsekvenser av dagens markedsliberalistiske modell. Det er ikke nok bare å bremse dens innflytelse, slik progressive krefter etter beste evne prøver i dag. Man må ha et skikkelig alternativ – en antitese som holder, gjerne en videreføring av Marx om man vil – men den må være gjennomtenkt. Marx analyserte problemet og pekte på defektene. Vi skal være takknemlige for hans bidrag i så måte. Men han utarbeidet intet alternativ. Marxister har derfor presentert mange forskjellige fortolkninger og videreføringer av det de mente ville være logiske konsekvenser av hans tanker hvorav noen har gitt seg inhumane og groteske utslag. I andre tilfeller har Marx’ innflytelse resultert i løsninger som har vært veldig konstruktive, for eksempel i den nordiske modellen hvor hans ideer har spilt en viktig rolle hos de sosialister som var med på å utforme den. Vi i Nyorientering har en modell for en balansert og konstruktiv samfunnsøkonomi, som kan egne seg som en ramme for et stabilt og bærekraftig samfunn. Vi mener at den kan egne seg til å videreføre de beste sidene både av den nordiske modellen og andre positive samfunnsmodeller som har vært prøvd. Et av problemene i dag er at det ikke finnes en klar visjon. Så lenge man ikke har en overordnet visjon om hvordan samfunnet og økonomien skal innrettes, vil alle initiativ til syvende og sist tjene den nåværende samfunnsvisjonen om å stimulere de rike, sentralisere økonomisk makt og bygge ned velferdssamfunnet vårt sakte men sikkert. Alle progressive initiativ som er kommet de siste generasjonene, har endt opp med å bli assimilert og lagt døde av det markedsliberalistiske systemet vi har nå. Denne tendensen vil føre til det moderne samfunnets ruin dersom sirkelen ikke blir brutt. Vi i Nyorientering har en modell som tar tak i denne utfordringen og som etter vår mening egner seg som utgangspunkt for en diskusjon. Den er fleksibel, har mulighet til å tilpasses til enhver situasjon og viser hvilken retning man må arbeide mot. Grunnideen er at samfunnets økonomi må tredeles etter følgende prinsipper: Myndighetene må kontrollere sentrale økonomiske foretak som er for store eller for viktige til å delegeres til selskaper eller private. Offentlige foretak bør drives etter ikke profitt – ikke tap-prinsippet. Herunder har man finansvesen, infrastruktur, olje, energi, helse, skole, transport og andre Kooperativ sektor: Alle mellomstore foretak, egentlig hoveddelen av økonomien innen industri og foredling drives som kooperativer, dvs ansatte eier og driver foretakene og får både lønn og utbytte i henhold til innsats og andeler Private foretak: Små foretak inntil en viss størrelse kan drives privat. I tillegg er det nødvendig med planlegging av økonomien nedenfra og opp, fra regionalt til nasjonalt til overnasjonalt nivå. Slik vil man kunne ivareta de ressurser man har på beste måte slik de som bor i lokalområdet ser situasjonen. Det vil sikre en desentralisert økonomisk utvikling. Ettersom man kommer oppover fra regionalplanet vil planleggingsarbeidet av åpenbare grunner bestå mer av innbyrdes tilpasninger og koordinering enn opprinnelige planer. Slik kan man unngå feilplanlegging av type man har sett i sentrale planleggingssystemer. I forkant av planleggingen vil det være nødvendig å gi føringer og indikasjoner fra sentralt hold om hvilken retning den globale og nasjonale økonomien bør gå, som man kan diskutere i hvilken grad bør være bindende. Med slike rammer kan man stimulere både til felles anstrengelse, sunn konkurranse og økonomisk vekst bedre enn i dagens kapitalistiske system, dersom det er ro og stabilitet rundt det. Dette er også riktig innfallsvinkel for å redde miljøet og gjenopprette balanse. Bærekraft i forhold til fornybare ressurser og forskning på miljøvennlige løsninger vil kunne stimuleres av et system hvor profitt ikke styrer samfunnsutviklingen. Alle som er seriøse i forhold til å bevare velferdssamfunnet og stake ut veien videre er nødt til å tenke i disse baner. Selv om verdensøkonomien i dag fremtvinger helt andre økonomiske tilpasninger for å overleve, er det ingenting til hinder for at hvilket som helst parti i dag, så lenge de sier de vil bevare velferdssamfunnet, slik alle politiske partier fra høyre til venstre i Norge i dag gjør, kan ta stilling til disse prinsippene som et mål. Har man satt opp et mål eller visjon av denne typen vil det forplikte. Det vil representere et skritt i riktig retning. Folk generelt vil forstå at det er noe slikt som må til og da vil det bli vanskeligere for politikerne å tåkelegge slik de gjør nå. Ole Morten Lyng Nyorientering
Latinamerikansk soya i norsk landbruk
Latinamerikansk soya i norsk landbruk – hvilken rolle spiller soya i verdenshandelen – Intervju med Luis Rojas Soya er en av de viktigste bestanddelene i det globale samfunnets plan for å ernære verden. Man finner soya overalt i dagens matprodukter, alt fra sjokolade til babymat, kjøttfarse og iskrem. Soya er også hovedingrediensen i kraftfôret våre husdyr blir fødd opp med. Nærmere 50% av fôret til kveg og 100 % til fiskeoppdrett, gris og kyllinger er kraftfôr. Norsk landbruk er i dag helt avhengig av soya i kraftfôrproduksjon. En gang i måneden kommer et skip til DENOFA i Fredrikstad fra Brasil med kraftfôrsoya for å tilfredsstille behovet i norsk landbruk. Myndighetene insisterer på at det kommer bare fra utvalgte produsenter i Mato Grosso, Brasil, og er underlagt norske krav til sprøytemiddelinnhold. De sier det kommer i forseglede containere og ikke er dyrket på mark som har vært gjenstand for avskoging siden 2004. Heller ikke er den genmodifisert ifølge myndighetene. Videre sier de at importen er en midlertidig ordning, mens man forsker på lokale alternativer, for eksempel basert på tang og tare. Til tross for at norsk kraftfôrsoya er «ren», er det påvist uheldige konsekvenser av å spise melk og kjøtt av kraftfôroppdrettede dyr. En av dem er at den høye andelen av den gunstige fettsyren omega 3 blir redusert og erstattet med den mindre gunstige omega 6. Det er bra at man søker etter lokale alternativer, for det er ikke til å komme fra atdet er uheldig å basere landbruket vårt på import fra den andre siden av kloden. Transporten av soya fra Brasil til Norge strider imot alle prinsipper om klimaendringer og miljøbeskyttelse. Dessuten ersoya det viktigste produktet i internasjonale monokulturer (ensidig dyrking av én vekst over store arealer).Monokulturer ødelegger og utarmer jordsmonnet. Slik global matvarepolitikk er lagt opp, ødelegger den også det økonomiske grunnlaget for småbøndene. Selv om de «norske» soyabøndene i Mato Grosso angivelig ikke representerer normalen i internasjonal matproduksjon, fremstår soyaindustrien ellers, i samfunnet rundt, nærmest i samme liga som narkokartellene og våpenhandlerne. I juli 2016 var jeg i Paraguay, rett over grensen fra Mato Grosso. Der fikk jeg et intervju med Luis Rojas, leder av BASEIS (Base Investigaciones Sociales,) et samfunnsforskningsinstitutt som tar for seg situasjonen i Paraguay og Latin-Amerika. Han forklarte hvordan matvaregigantene opererer over landegrensene og innretter seg for å unngå kontroll, maksimere profitt og lansere nye metoder for å omgå lokale restriksjoner. Deres virksomhetfører til at små matproduserende bønder blir tvunget til å selge seg ut og ender opp i slumområder i byene eller som billig arbeidskraft under miserable og uverdige forhold for de store produsentene, utsatt for helserisiko på grunn av den intensive sprøytingen. Dersom Norge har funnet fram til noen isolerte produsenter som ikke er underlagt de store, er soyaindustrien likevel en del av det store bildet. TPP/TTIP er nettopp en legalisering av denne måten å drive business på. Soyaproduksjonen er et globalt foretak. I tillegg til Sør-Amerika er også USA, Kina og India storprodusenter av soya. Soya, i tillegg til mais og bomull, er gjenstand for genmanipulasjon samt intensiv og stadig mer aggressiv sprøyting. Hele denne næringen er en fortsettelse av 60-årenes grønne revolusjon, hvor man skulle perfeksjonere hvete som produkt, dyrke det i stor skala og dermed løse verdens ernæringsproblem. Fokuset har siden 80-tallet etter hvert gått over på soya. I dag er soya- (og mais-) produksjon to av de viktigste internasjonale basisvarene. Satsing på monokulturer og storskaladrift er et feilspor og vil ikke løse verdens ernæringsutfordringer på sikt. Befolkningen er i ferd med å forgå av stadig sterkere cocktailer av miljøgifter. Miljøet er i ferd med å ødelegges på grunn av utarming av jorda og giftutslipp. Paraguay, nabolandet til Brasil, inneklemt mellom Brasil og Argentina, midt i kontinentet og uten tilgang til havet illustrerer denne tendensen. Landet har lenge vært gjenstand for intensiv utbytting – helt siden landet ble totalt ødelagt og overkjørt av nabolandene i trippelalliansekrigen i 1860-årene. Før dette var landet et eksempel på selvberging, sosial rettferdighet og økonomisk vekst – og på kollisjonskurs med den tids verdensmakt, England, og deres agenter i de korrupte regimene i Argentina og Brasil,fordi de lyktes på egen hånd. Etter denne krigen var Paraguay knust, mesteparten av befolkningen, derunder nesten alle menn og gutter,var drept.Landet var fritt vilt for utenlandske interesser. USA, nylig ute av borgerkrigen og i oppadgående utvikling, reddet landet fra å bli annektert av naboene og la derved også grunnen for sitt eget engasjement i landet, som har fortsatt til dags dato. BASEIS, som Luis Rojas er leder for, får sine midler gjennom internasjonale hjelpeorganisasjoner, bl. a. NORAD og SIDA, (Sveriges motstykke til NORAD). Dette instituttet har innhentet informasjon fra alle deler av det paraguayske samfunnet i særdeleshet og det latinamerikanske samfunnet i alminnelighet. De forsker på soyaproduksjon, kjøtteksport, genmanipulering, sprøyting, sosiale og helsemessige konsekvenser og miljø. De arbeider under vanskelige forhold, hvor informasjon og statistikk enten ikke er tilgjengelig på grunn av et uorganisert og uoversiktlig system,eller hvor tilgangen møter motstand fra storselskapene. De store selskapene ønsker ikke å gi ut informasjon om sin drift og rutiner. «Joda, Norge har et mer eller mindre fungerende velferdssystem –fremdeles -sannsynligvis blant de beste i verden, selv om det er sterke krefter i sving for å bryte det ned. Det var møysommelig bygget opp etter 2. verdenskrig og vi håper jo det beste, men vi er bekymret» Det var min kommentar på hans spørsmål om Norge. Alle oppegående mennesker her nede er interessert i den skandinaviske modellen.Men jeg må komme i gang med intervjuet: «Kan du forklare litt om Paraguays rolle i den globale soyaproduksjonen?» Paraguay er i praksis en koloni under de multinasjonale selskapene «Paraguay har vært og er et ekstremt avregulert samfunn. Det er det minst beskyttede og åpneste landet i Sør-Amerika. Landet er helt i de multinasjonale selskapenes vold. Det gir seg utslag i at det er nesten 100% eksport (av soya) og ditto import (av ferdigvarer).Soya er det desidert viktigste produktet i landet. All soya som dyrkes i Paraguay går til Brasil,Argentina, Uruguay og